Fioljenta flyr…

Vi fikk en pakke i posten. En huske. Ikke en sånn vanlig huske. Denne husken lovet helt spesielle opplevelser i stillinger som normalt kun er forbeholdt spesielt øvede. Denne husken blir kalt kjærlighetshuske.

Vel, forhåpningene var blandet med litt skepsis. Reklamen lover alltid litt for mye. Pakken ble åpnet med gryende iver. Vi fant solide remmer, en tung fjær og en svær krok.

Denne kroken representerte en utfordring. Hvor fester man en slik krok? Den bør jo festes ordentlig så ikke husken, vi og lysten faller i gulvet med et brak akkurat når bevegelsene blir mest ivrige.

Vi har diskutert mulige åsteder for kroken i mer enn et år. Og flere alternativer har blitt vurdert. Stedet må være tilgjengelig, men skjermet for innsyn. Kroken bør heller ikke vekke oppmerksom når familie og venner kommer på besøk. Litt hemmeligheter må man jo få ha. Vi har lest om noen som vanligvis har en blomst hengende i kroken. Men vi har ikke lyst til å ha en blomst hengende midt i rommet.

Uansett, valget falt til slutt på et noenlunde passende sted. En lampe ble fjernet. Og kroken skrudd opp. Min mann var litt bekymret. Hadde vi truffet en takbjelke? Vi banket og lyttet og ble ikke kloke. Det var bare en ting å gjøre. Vi måtte opp på kryploftet og undersøke. Loddet falt på meg. Jeg skulle opp, se hvor krokspissen stakk opp og guide til et mer passende sted.

Som sagt, så igangsatt. Med eventyrlyst klatret jeg opp stigen til kryploftet. Lysten sank drastisk da jeg oppdaget alle bjelkene som gikk på kryss og tvers oppe på kryploftet. Jeg sonderte terrenget nøye med en lommelykt. Jeg visste at jeg ikke måtte legge vekt på glavaen mellom de vanrette takbjelkene i gulvet. Da ville jeg rase tvers gjennom både glava og takplater, etterlate et svært oppsiktsvekkende hull og skaffe meg både blåmerker og det som verre var. Skråbjelkene etterlatte meg lite bevegelsesfrihet. Taket var for lavt til at jeg kunne stå oppreist og får å bevege meg måtte jeg bøye meg under skråbjelker som var lavere enn 50 cm høye.

En real utfordring.

Jeg planla en løype som burde føre meg i retning kroken. Og med en smidighet som må ha vært spesielt motivert, og en mann som banket under meg for å guide meg til rett plass, klarte jeg omsider å plassere meg rett over kroken. Der ble jeg sittende på huk med et ben på hver sin vanrette bjelke, glava under og tak rett over. Det var rett og slett tungt. Forferdelig tungt. Jeg er ikke bygd for å forsere kryploft!

I mørket klarte jeg å føle meg fram til krokspissen. Den hadde bommet på takbjelkene med noen få millimeter.

Etter å studert omgivelsene nøye og lenge, blitt svært støl i leggene og fylt meg selv med masse deilig glava, bar turen tilbake til stigen og ned til en lysten mann med en huske som nå var hengt opp på mer forsvarlig vis. Og det var da jeg skjønte at utfordringene egentlig bare var begynt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on mai 2, 2009 at 7:15 pm Kommentarer (18)
Stikkord:

Fioljenta har handlet på nett…

Og jeg måtte jo smile da bekreftelsene kom på mail noen øyeblikk etter…

Emne på mail 1: Ordrebekreftelse fra (Bibel-butikk)
Emne på mail 2: Ordrebekreftelse fra (sex-butikk)

Vet ikke helt hvilken pakke jeg gleder meg mest til, – men kombinasjonen blir sikkert finfin. ;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on april 17, 2009 at 8:11 pm Kommentarer (14)
Stikkord:

Om å gi lyd…

Mange lyder er ufrivillige og kommer helt plutselig når jeg f.eks. brenner meg på en varm ovn, sklir på isen eller er i en heis som stopper med et bump. Hylene er korte, og ligner litt på små hvin.

Andre ganger er jeg mer forberedt på at jeg kan komme til å hyle. Jeg vet at jeg hyler når jeg tar loopen eller mannen min tar håndbrekksving på parkeringsplassen. Jeg må konsentrere meg hvis jeg vil være stille. Vanligvis hindrer jeg ikke lyden. Både barna og mannen synes det er gøyere når jeg hyler. Dessuten er det enklere å hyle enn å la være. Hylene er gjerne lange, grundige og går i bølger. Hvis jeg slipper meg helt løs, blir hylingen ukontrollerbar.

I sengen er det også lettere å hyle enn å ti stille. Hvis jeg skal ti stille, biter jeg gjerne i dyna eller går inn i en slags transe-lignende tilstand. Vanligvis tier jeg ikke stille. Det liker mannen min bedre. Han blir stolt, påstår han. Hylingen er så ukontrollerbar. Den kan gå over fra latter til gråt på et øyeblikk. Og den ringer i ørene mine lenge etter at kroppen har roet seg ned.

Det hender jeg blir litt flau…

… og lurer på hvor mye naboene hører.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on april 13, 2009 at 6:10 pm Kommentarer (13)
Stikkord:

Fioljentas kur mot bihulebetennelse…

Jeg tror ikke noen lege vil gi en slik resept, men jeg har funnet min egen kur. Det blir litt søl, men den virker.


- Jeg har fått bihulebetennelse.

Min mann ser omsorgsfullt på meg.

- Stakkars deg.

- Det kommer til å gå ut over deg igjen.

Han ser forvirret ut. Jeg ser bestemt ut.

- Ja, for da må jeg jo suge deg så hardt at betennelsen gir slipp og renner ut.

Blikket hans avslører at han husker sist gang.


Aldri så galt at det ikke er godt for noe. ;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on april 2, 2009 at 8:53 pm Kommentarer (26)
Stikkord:,

Om å få mot naken…

Jeg husker starten. Den gang jeg ikke hadde sett en naken mann, og min kjære stod der naken foran meg.

Nakenheten var litt skremmende. Han var lysten og ivrig.

Jeg nølte. Han nølte ikke.

Vi kysset, koste og alt gikk så fort.

Fortere enn jeg hang med.

Visst var det godt, intimt og flott. Men noe i meg klarte ikke å følge.

Han tok initiativ. Kveld etter kveld.

En kveld kommanderte jeg ham på ryggen. Han lovte å ligge stille. Helt stille. Jeg fikk utforske ham.

Stryke, kjærtegne og undersøke. Bli trygg.

Det var ikke lett for ham å ligge stille.

Den kvelden ble jeg kjent med kroppen hans. En naken mann. Min mann. Min trygge ektemann.

Og nakenhenten gikk fra skremmende til vakker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on mars 10, 2009 at 8:31 pm Kommentarer (20)
Stikkord:

Hva er synd?

Hva er synd? I mine øyne blir det håpløst å snakke om synd uten å snakke om Gud og Bibelen.

Synd er definert i Bibelen. Det er det som skiller oss fra Gud.

Min mann og jeg trives sammen. Jeg vet hva han ønsker av meg og motsatt. Jeg vet han ikke vil at jeg skal kjefte på ham, plage barna våre eller sløve foran tv’en hele dagen i stedet for å gå på jobb og ta meg av familien. Og jeg vil ikke gjøre slikt heller. Ikke fordi han har bestemt det sånn, men fordi jeg elsker ham og familien min. Jeg ser at hans ønsker er smarte. Riktignok hender det jeg kjefter på både ham og barna, men jeg ønsker det ikke. Jeg har nemlig ikke lyst til å gjøre noe som skiller oss fra hverandre.

Jeg er glad Gud har definert hva synd er i Bibelen. Det gjør det lettere for meg å se hva som skiller meg fra Ham. Jeg tror han har skapt oss og dermed vet han også hva som er best for oss. Hvilke rettningslinjer vi bør følge i livet for å ha det best mulig med oss selv og dem rundt oss.

Du skal ikke drepe, står det. En god regel. Men hva med å drepe tid? Du skal ikke begjære din nestes hustru, står det. Høres smart ut. Men hva med å begjære naboens bil, hus og datamaskin? Hva med å dømme? Hva med hvite løgner? Hva med grådighet? Hva med egoisme? Hva med medfødte feil og mangler? Hva med uoppmerksomhet i trafikken? Hva med stress?

Alt som skiller meg fra Gud, er synd. “Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!” står det.

Når jeg leser Bibelen, blir det klart for meg at jeg ikke har sjanse til å leve opp til Guds idealer. Jeg gjør mye som ikke er bra for meg og dem rundt meg, dvs. jeg synder. Ingen andre enn Gud kan være feilfri. Men jeg går ikke rundt og henger med hodet av den grunn. Hvorfor? Fordi Guds nåde er fantastisk. Den må oppleves for å forstå biter av. Det som er så fantastisk er at selv om jeg ser at jeg ikke klarer å være feilfri, så tar Gud imot oss. Akkurat som vi er.

Fordi han elsker oss.

… men han elsker oss for mye til å la oss være som vi er.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on februar 27, 2009 at 1:05 pm Kommentarer (6)
Stikkord:, ,

Å variere med én partner

Variasjon. Mmmm. Jeg liker det ordet. Uten variasjon blir alt rutine. Grått. Kjedelig. Vanlig. Statisk.

Jeg liker variasjon. Jeg liker å variere hva jeg har på meg, hva jeg sier, hva jeg ser, hva jeg opplever, hva jeg spiser, … men mest av alt liker jeg at vi varierer hvordan vi elsker.

Noen tror de må skifte partnere for å variere. De tror at det er kjedelig å ha sex med samme partner hele livet. Jeg kunne ikke vært mer uenig. I mine øyne bremser det faktisk utviklingen. Ja, jeg tror faktisk det. Hvorfor skal jeg fortelle etter at jeg har foreslått andre måter å variere elskoven på:

- Sted. Det er jo litt opplagt. Hvorfor skal alt foregå i senga? Under sofabordet eller i trappa er kanskje ikke de mest ideelle stedene, men det er morsomme variasjon. Oppå vaskemaskinen mens den sentrifugerer. Ute. På gulvet. Inntil en dør. Mulighetene er mange.

- Stilling. Det er også litt opplagt. Det er fryktelig lett å finne en god stilling og holde seg til den. Hvorfor kan man ikke prøve andre umulig og mulige varianter? Om ikke annet for å få seg en god latter. Eller oppdage nye ekstaser.

- Opptakt. Hva man gjør før elskoven har mye å si i alle fall for meg. Massasje. Bad. Dans. Kjærtegning. Vannkrig. Middag med stearinlys. Brettspill. Gjør noe sammen!

- Tempo. En kjapp er noe helt annet enn en helaften. Men begge er gode variasjoner. Når han ser på klokken med et smil og sier: ”nå skal jeg holde på i én time før jeg gir meg, – ja, da skjønner jeg at dette blir noe utenom det vanlige.

- Forspill. Det finnes mange måter å gjøre partneren helt vill på. Her er det stort rom for eksperimentering.

- Lys. Tenner dere stearinlys eller spottlight? Mørke? Bind for øynene?

- Lyd. Setter dere på rolig eller aktiv musikk? Total stillhet? Forbud mot å snakke?

- Ting og tang. Massasjeolje. Isbiter. Fjær/pensler. Timeglass. Skjerf. … Du kan finne mye spennende hjemme hos deg selv. Alt som begge er trygge på og forholdet er modent for, er vel egentlig greit.

- Mmmm. Jeg har helt sikkert glemt noe. Kommer du på noe?

Og så hvorfor jeg tror det å variere partner hemmer eksperimenteringen: Jeg trenger å være helt trygg på min partner. Hvis jeg gjør eller sier noe som blir helt feil, er jeg fortsatt trygg på ham og våger stole helt på ham. Derfor tør jeg slå meg 100% løs og det gir det jeg kaller God Variasjon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on februar 19, 2009 at 8:42 am Kommentarer (28)
Stikkord:, ,

Når to trøtte møtes på badet

Smal i øynene tuslet jeg inn på badet. Der møtte jeg min mann. Han var nydusjet og fin.

- Synd du ikke kom litt tidligere. Da kunne du sugd meg, sa han med hodet litt på skakke.

Tannhjulene i hodet mitt gikk tregt. Dette skjønte jeg ikke. Furene mellom øynene mine prøvde å få tannhjulene i gang.

- Hvorfor kan jeg ikke gjøre det nå?

Han lyste opp.

- Jo, det kan du, jo.

Og så gjorde jeg det.

Det var først da tannhjulene i hodet begynte å snurre ordentlig noen timer senere at det gikk opp for meg at jeg sannsynligvis var blitt lurt. Jeg har en altfor smart mann, konkluderte jeg.

Men så viste det seg at også hans tannhjul hadde surret tregt. Mitt spørsmål hadde faktisk overrumplet ham. Og for å si det sånn: Når han ikke ser muligheten for å bli sugd, ja, da er han virkelig trøtt.

Sånn kan det gå når to trøtte møtes på badet en vanlig hverdag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on februar 13, 2009 at 9:51 am Kommentarer (21)
Stikkord:

Synkronsoving

Jeg lå på siden. Han lå inntil ryggen. Bena var flettet slik de pleier i den stillingen. Vi hadde nettopp sovnet.

I halvsøvne la han seg over på ryggen. I halvsøvne fulgte jeg smidig etter og endte med hodet på skulderen hans. Bena ble flettet annerledes nå. De endte der de pleier i den stillingen. Armen hans ble lagt rundt meg. Og min arm endte der den pleier å ligge på brystet hans. Synkront og fint.

Noen minutter senere skiftet vi igjen stilling. I halvsøvne. Synkront og fint før jeg plutselig våknet og begynte å le:

“Når begynte vi egentlig med synkronsoving?”

Han slo øynene opp og lo med. Så undret han seg:

“Tror du det er synkronsoving på One Night Stands?”

Når var det egentlig vi begynte med synkronsoving?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on januar 21, 2009 at 3:41 pm Kommentarer (22)
Stikkord:

Aktkveld

En ny datekveld var planlagt. Vi ville ta aktbilder av hverandre.

Hud er fint og naturlig. Jeg kler meg ikke utfordrende til vanlig, – den eneste jeg ønsker å utfordre, er nemlig min mann. Når jeg en sjelden gang trener på stuegulvet, gjør jeg det gjerne i lakk, korsett eller noe i den retningen. Og når vi er ute blant folk, lar jeg ham “tilfeldigvis” få se mer enn jeg viser andre når det bare er ham som ser i min retning.

Men i kveld ville vi ta estetiske bilder. Ikke utfordrende.

Først sørget vi for at soverommet var behagelig varmt og så fant vi steder å ta bilder. Det gjør seg ikke med rotete bakgrunn. Stearinlysene ble ryddet vekk fra nattbordet og bøkene fjernet fra hyllen. Et laken ble hengt opp som bakgrunn ved døren.

Vi skiftet på å ta bilder. Fotografen fikk dandere modellen. Etterpå så vi på bildene. Mange av dem kunne vi faktisk hengt på veggen uten at folk ville følt seg brydd hvis de så dem.

Men det mest spennende var å se seg selv slik partneren ser en. ;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on januar 7, 2009 at 10:08 am Kommentarer (16)
Stikkord:,
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00