Om å gi lyd…

Mange lyder er ufrivillige og kommer helt plutselig når jeg f.eks. brenner meg på en varm ovn, sklir på isen eller er i en heis som stopper med et bump. Hylene er korte, og ligner litt på små hvin.

Andre ganger er jeg mer forberedt på at jeg kan komme til å hyle. Jeg vet at jeg hyler når jeg tar loopen eller mannen min tar håndbrekksving på parkeringsplassen. Jeg må konsentrere meg hvis jeg vil være stille. Vanligvis hindrer jeg ikke lyden. Både barna og mannen synes det er gøyere når jeg hyler. Dessuten er det enklere å hyle enn å la være. Hylene er gjerne lange, grundige og går i bølger. Hvis jeg slipper meg helt løs, blir hylingen ukontrollerbar.

I sengen er det også lettere å hyle enn å ti stille. Hvis jeg skal ti stille, biter jeg gjerne i dyna eller går inn i en slags transe-lignende tilstand. Vanligvis tier jeg ikke stille. Det liker mannen min bedre. Han blir stolt, påstår han. Hylingen er så ukontrollerbar. Den kan gå over fra latter til gråt på et øyeblikk. Og den ringer i ørene mine lenge etter at kroppen har roet seg ned.

Det hender jeg blir litt flau…

… og lurer på hvor mye naboene hører.

Vurdert til: av 162 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on april 13, 2009 at 6:10 pm Kommentarer (13)
Stikkord:

En myk mann…

Vi lå i sengen. Nakne. Snakket. Tonen var lett.

- Jeg liker at du er en myk mann, sa jeg med smilet på lurt.

Han reagerte som forventet. Han liker ikke dette myk-mann pratet. At kvinner skal forme mannen etter sitt eget hodet. Greit å vise følelser og slikt, men da må det komme fordi mannen vil det og ikke fordi en kvinne krever det.

- Hva mener du med det? spurte han påtatt snurt.

Jeg klarte ikke dy meg. Tok en sjanse. Noen ganger er det litt sånn med meg, – jeg får et innfall som jeg liksom ikke ønsker å stå imot. Hånden min fant raskt fram under dyna og tok tak i det myke mellom bena hans.

Jeg smilte seirende.

Han gryntet irettesettende, men jeg hørte smilet.

- Det var ikke pent gjort mot en mann.

Hendene hans tok tak rundt midjen min. Pekefingrene ventet på kileordren. Kun et advarende spørsmål gjenstod:

- Tror du det var lurt å si sånn?

Igjen fikk jeg et av disse håpløse innfallene. Han har lagt på seg noen få kilo siden vi giftet oss. Jeg flyttet hånden lengre opp og prøvde å få tak.

- Jeg kan godt flytte hånden lengre opp….

- Tror du virkelig det hjalp? utbrøt han lattermildt.

Effekten var ikke til å unngå. Pekefingrene hans fikk fritt kileløp. Jeg var sjanseløs.

Det er kjekt å kunne le sammen.

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on november 14, 2008 at 10:48 am Kommentarer (14)
Stikkord:,

Høyhelte sko

- I natt drømte jeg at jeg stakk av fra deg hele tiden. Jeg var fornærmet på deg.

Vi lå tett omslynget i sengen en morgen.

- Hvorfor var du fornærmet på meg, da? undret han.

- Du påstod at jeg ikke kunne gå med høyhelte sko.

- Da skal jeg ikke påstå det, konstaterte han.

- Jamen, det er jo sant.

Jeg smilte. Jeg ser ut som en vaklende høne på høyhelte sko.

Han holdt meg tett inntil seg.

- Da bør jeg nok gi deg noen høyhelte sko,

- Så jeg kan få trene i smug?

- Nei, så du ikke kan stikke av fra meg.

Ertelystenheten hans strålte ut av stemmen hans. Han holdt meg litt tettere.

- Du sa jo selv at du ikke kan gå med dem.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on oktober 24, 2008 at 8:58 am Kommentarer (28)
Stikkord:,

Om å leke sisten før sengetid…

En mann er en jeger. Kvinnen er byttet. Det er vist sånn det fungerer, sies det. En jente må la gutten jakte litt på seg.

Så jeg stakk av i kveld.

Vi hadde kledd av oss og var på vei seng, da det skjedde. Jeg løp ut i stuen. Han styrtet lattermild etter.

Stua var mørklagt. Bord og stoler kom plutselig mot oss der var sprang. Boken som lå på gulvet, ble pluselig veldig i veien.

Jeg har aldri vært god på å finte, men jeg prøvde. Og lyktes noen ganger. Kanskje fordi han lot meg, men det ønsker jeg ikke å spekulere i.Jeg hoppet opp i sofaen. Prøvde å presse meg lengst mulig mot veggen så han ikke kunne nå meg over sofabordet. Han hadde skjøvet det mot sofaen. Jeg smettet unna flere ganger.

Men da jeg fristet lykken bak spisebordet, fikk han tak i meg. Og dro meg i seng.

Da latteren hadde roet seg, sa han anklagende:

- Du stod i sofaen. Er det lov?

- Barna har lagt seg, forsvarte jeg.

- Nei, ikke alle…

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on mars 30, 2008 at 9:40 pm Kommentarer (28)
Stikkord:, ,

Om å re sengen med ham i…

Det var morgen. Han lå i sengen. Hans morgen var lat. Jeg hadde alt satt på vaskemaskinen. Nå satte jeg meg på sengekanten og gliste. Øynene hans var lukket. Han ante fred og ingen fare.

Sakte tok jeg putetrekket av min pute. Han gløttet på øynene og så sanden renne ut i morgenens timeglass. Da tok jeg like gjerne dynetrekket av hans dyne. Med et småfrustrert smil, veltet han seg ut av sengen.

Triumferende tok jeg putetrekket av hans pute.

Plutselig tar han tak i det ene hjørnet av strekklakenet og trakk det over hodet mitt. Jeg rakk akkurat å få det av i tide til å få et hjørne til tredd over hodet.

Jeg kjeftet lattermildt på en glisende mann.

Idet han snudde seg vekk, kom finalen: Jeg hev trekkene i hodet hans.

Og så gikk vi lattermilde i dusjen sammen.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on at 9:31 pm Kommentarer (14)
Stikkord:

Om å le mens man elsker…

Ikke en hul eller hånlig latter.

Ikke en påtatt latter du bestemmer deg for å le.

Men en ustoppelig latter.

En slik som kommer innenfra og bare må ut.

Ikke fordi du har det gøy.

Ikke fordi du ser eller leser noe morsomt.

Men fordi dere har det så fantastisk godt sammen.

En intim og ærlig latter.

En felles latter.

En boblende latter der hele ansiktet skinner.

En nær latter du er helt til stede i.

Og du er ett med deg selv og din partner.

… I kveld er jeg støl i smilemuskelen min… ;-)

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on desember 10, 2007 at 9:03 pm Kommentarer (24)
Stikkord:

Erter i olje og bind for øynene

I et av mine oppfinnsomme øyeblikk kledde jeg av ham og ga ham bind for øynene.

Deretter lot jeg ham ligge i sengen mens jeg gikk jeg ut på kjøkkenet. Der fant jeg en eske tørkede erter og helte dem i en kopp med rikelig vanlig matolje.

Effekten av å hele blandingen ut over ham og deretter massere ham forsiktig med flat hånd over ertene, var verd alt sølet. Spesielt kjekt var det å totalt overhøre forvirrede spøsmål av typen:

“Hva i all verden er det du holder på med?”

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on august 8, 2007 at 11:42 am Kommentarer (14)
Stikkord:, ,

Om å spare tid

Min mann har vært på reise noen dager. Hormonene bruser.

- Skal jeg hente deg på togstasjonen i morgen tidlig?

- Ja, det hadde vært koselig.

- Det kommer til å gå litt ut over arbeidstiden min.

- Det er nok mer som kommer til å gå ut over arbeidstiden din. (Jeg skal jobbe hjemmefra i morgen og han skal “hvile etter reisen”. Noe sier meg at det ikke bare blir jobbing på meg…)

- Ja, apropo det. Jeg har dårlige nyheter. Jeg får sannsynligvis mensen veldig snart.

- Det var dårlige nyheter, det. Da er det nok best at du henter meg på togstasjonen.

- ???

- For å spare tid, altså.

- … (tenkepause) … Så hvis jeg har fått mensen, kan du like gjerne ta bussen?

- *ler* Ja, egentlig.

Jaja, så mye for å bli satt pris for sine indre verdier. Håper jeg ikke får mensen før tidligst i overimorgen! ;-)

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on juni 7, 2007 at 10:05 pm Kommentarer (22)
Stikkord:,

Uskyldig…

Jeg pleier å fortelle mannen min litt fra bloggverdenen. Han leser selvfølgelig alle innleggene mine før de publiseres, noen ganger viser jeg ham dere andres innlegg og andre ganger forteller jeg ham om kommentarer jeg har lagt igjen rundt omkring.

Da vi slukket lyset etter at vi hadde lagt oss i går, fortalte jeg ham om dette lille innlegget.

Spørsmålet er: “Hvorfor elsker vi med lyset av?”

Vet du hva jeg skrev som kommentar? spurte jeg.

Vel, vi elsker med lyset på fordi jeg vil ha det på. Men du vil ha det av, begynte han. Jeg avbrøt.

Jeg svarte: “Fordi lyset svir sånn i øynene når pupillene utvider seg under opphisselse, vel…”

Svarte du virkelig det? spurte han.

Ja… Hva var galt med det svaret, tro? Jeg blir i alle fall ekstra lysfølsom.

Det er et sånn svar som kan få en mann til å måpe, mente han.

Det er derfor det er litt gøy å svare sånn… smilte jeg.

Han lo, tok et godt grep rundt meg og påstod at jeg ikke finnes uskyldig når jeg er anonym eller sammen med ham.

Jeg laget sutremunn. Jeg vil jo gjerne være litt uskyldig og ren. I alle fall på liksom. Sutremunnen hjalp ikke. Han hadde bestemt seg:

Du er bare uskyldig når du later som om over for andre!

Jeg tenkte meg raskt om. Jeg måtte finne på noe som kunne understreke poenget mitt. Det var da jeg tok bestemmelsen og slang den mot ham:

Det avgjør saken! Det blir ingen suging på deg i kveld!

Dermed brøt han ut i latter før han hvisket svært skyldige ord i øret mitt mens han strøk meg begjærlig. Da han hadde holdt på en stund og han merket at jeg var passe medgjørlig, stoppet han. Stemmen var tergelysten da han sa:

Sånn. Nå kan vi sove…

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on mars 20, 2007 at 9:12 am Kommentarer (26)
Stikkord:, , , ,

Kanskje det ikke er så lurt…

Det er morgen. Jeg legger meg tett inntil ham. Han er naken. Hånden min koser forsiktig med ham. Opp og ned. Som den pleier.

- Kan du gi meg et lite kompliment, hvisker jeg i øret hans.

- Jeg synes du er vanvittig god til å suge og jeg gleder meg til neste gang du gjør det, svarer han.

Jeg oppfører meg ikke alltid like pent. Det er frihet i et trygt forhold. Han må tåle litt sprøyt fra meg.

- Jeg har lurt på om jeg kanskje bør slutte med sånt, sier jeg alvorlig.

- Slutte med å suge meg? Hvorfor det?

Jeg kjenner at han stivner.

- Jeg er litt usikker på om det er lurt å gjøre sånt.

- Hvorfor det?

Jeg hører fortvilelsen i stemmen hans. Jeg klarer ikke å holde meg alvorlig lengere. Fortvilelsen hans slipper taket. Han holder meg tett inntil seg og kiler meg intenst.

- Var det slemt sagt? spør jeg lattermildt da han endelig slipper taket.

- Ikke like slem som du er, svarer han lliksom-snurt idet han slenger dynen av oss og står opp.

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on desember 17, 2006 at 1:27 pm Kommentarer (8)
Stikkord:,
Eldre innlegg »
Neste side »
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
VG Blogg er en tjenesten levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Moderator
Ansvarlig redaktør: Espen Egil Hansen / Administrerende direktør: Jo Christian Oterhals
Sentralbord VG: 22 00 00 00