Jeg husker starten. Den gang jeg ikke hadde sett en naken mann, og min kjære stod der naken foran meg.
Nakenheten var litt skremmende. Han var lysten og ivrig.
Jeg nølte. Han nølte ikke.
Vi kysset, koste og alt gikk så fort.
Fortere enn jeg hang med.
Visst var det godt, intimt og flott. Men noe i meg klarte ikke å følge.
Han tok initiativ. Kveld etter kveld.
En kveld kommanderte jeg ham på ryggen. Han lovte å ligge stille. Helt stille. Jeg fikk utforske ham.
Stryke, kjærtegne og undersøke. Bli trygg.
Det var ikke lett for ham å ligge stille.
Den kvelden ble jeg kjent med kroppen hans. En naken mann. Min mann. Min trygge ektemann.
Og nakenhenten gikk fra skremmende til vakker.


