(Advarsel: Jeg har valgt å tro på Bibelen. Jeg burde begynt setningene nedenfor med: “Jeg har valgt å tro at…” men det blir liksom så kronglete å skrive og lese. Derfor har jeg droppet det.)
Bibelen fasinerer meg, – det er en grunn til at jeg kan lese den flere ganger og likevel få noe ut av den. Nå har jeg begynt på den igjen og er akkurat ferdig med Mosebøkene.
Jeg finner mange bud og forskrifter i Mosebøkene. Jeg må innrømme at her er det mye jeg ikke forstår. De er skrevet til en annen kultur og og i en tid som jeg ikke kjenner. Og derfor er det egentlig ikke så rart at jeg ikke forstår alt.
De 10 bud tror jeg bør gjelde for oss. De ble skrevet på steintavler og slik jeg ser det kan de puttes rett inn i vår kultur uten å gjøre noen “kulturtilpassninger”. De blir dessuten repetert i det nye testamente. Helt ærlig synes jeg det er 10 gode bud.
Vanskeligere er det med det vi kaller moseloven (dvs. alle bud/forskrifter som ikke står i 10-buds loven). Her finner jeg mye merkelig. Jeg forstår for eksempel ikke hvorfor man ikke kan koke et kje i melken fra sin mor…
Uansett, Moseloven ble skrevet til et nomadefolk. Gud ledet israelittene ut av Egypt ved hjelp av Moses. Deretter trasket de rundt i ørkenen i 40 år. Israelittene var et stort folk og et stort folk må styres på en eller annen måte. Og det er her moseloven kommer inn i bildet.
I dag forteller prestene, dommerne og legene om hvert sitt felt. Moselovene handler om alle felt på en gang. Og jeg blir egentlig litt imponert når jeg leser. La meg ta noen eksempler på det jeg vil kalle “revolusjonerende hygienebud”:
- Folket skulle gå ut av leiren for å gjøre fra seg. De skulle grave ned avføringen sin og vaske hendene. Dette gir et helt annet bilde enn dagens slumbyer der kloakken flyter i gatene og sykdommene spres uhemmet. Kloakk i gatene var visstnok også normalt i Norges største byer for en del generasjoner siden. Å grave ned avføringen utenfor byen (eller gå på do og vaske hendene) er egentlig et genialt hygieneråd.
- Folket skulle vaske seg hvis de hadde rørt ved et lik. Også et genialt hygieneråd som altså ble gitt lenge før Semmelweiz i 1848 fant ut at det var lurt å vaske hendene mellom obduksjon av døde og å hjelpe fødende kvinner.
- Omskjæring av menn ble påbudt allerede ved Abraham. Dette synes jeg er en merkelig skikk. Omskjæringen ble brukt som et tegn på en pakt med Gud, – og strengt tatt tviler jeg på at noen menn ville bli omskjært (eller omskjære sine smågutter) hvis ikke de virkelig mente det. Men jeg tror også det var av hygieniske årsaker. Det kan samles mye rusk oppi forhuden, og nomadefolk kunne ikke dusje daglig slik som oss. Et nyere studium viser at omskjæring kan redusere sjansen for HIV med rundt 50%. Kan det tenkes at det lå noe sånt bak omskjæringens-budet? Jeg tviler på at hiv eksisterte den gangen, men det kan jo vært en lignende trussel som de unngikk.
I moselovene finner jeg bud om å ta vare på enker, innflyttere, fattige og farløse barn. Dette har vi i dag plassert inn under sosialkontoret. Jeg finner regler om krig, vitnesikkerhet, kongelover, høytidslover, soningslover, regler for gjeldsslaver, ernæringsråd mm. Slikt har vi også i dag, men vi har tilpasset det vår tid og kultur og fordelt det på flere enn prestene.
Men noe av det som rører meg mest (i tillegg til at Gud viser seg som en vanvittig tålmodig og overbærende Gud) er et råd som står i 5. Mos 24,5. En nygift mann skal ikke dra ut i krig eller bli pålagt noen andre plikter. Han skal være fritatt i ett år. Hvorfor? Jo, til glede for henne som han har tatt til kone.
Midt opp i alle budene som skal ta vare på folket som helhet, både fysisk og åndelig, så husker Gud på de nygifte. En nygift mann skulle være hjemme til glede for sin hustru.



