Mange lyder er ufrivillige og kommer helt plutselig når jeg f.eks. brenner meg på en varm ovn, sklir på isen eller er i en heis som stopper med et bump. Hylene er korte, og ligner litt på små hvin.
Andre ganger er jeg mer forberedt på at jeg kan komme til å hyle. Jeg vet at jeg hyler når jeg tar loopen eller mannen min tar håndbrekksving på parkeringsplassen. Jeg må konsentrere meg hvis jeg vil være stille. Vanligvis hindrer jeg ikke lyden. Både barna og mannen synes det er gøyere når jeg hyler. Dessuten er det enklere å hyle enn å la være. Hylene er gjerne lange, grundige og går i bølger. Hvis jeg slipper meg helt løs, blir hylingen ukontrollerbar.
I sengen er det også lettere å hyle enn å ti stille. Hvis jeg skal ti stille, biter jeg gjerne i dyna eller går inn i en slags transe-lignende tilstand. Vanligvis tier jeg ikke stille. Det liker mannen min bedre. Han blir stolt, påstår han. Hylingen er så ukontrollerbar. Den kan gå over fra latter til gråt på et øyeblikk. Og den ringer i ørene mine lenge etter at kroppen har roet seg ned.
Det hender jeg blir litt flau…
… og lurer på hvor mye naboene hører.
av 162 lesere
